Luftfjæring 
Busser med luftfjæring er mer komfortable enn busser med stålfjærer. Mange mener at det er naturlig siden luft er ”mykt”. Men årsaken er ikke selve fjæringsmediet, men at luft som fjæringselement gjør det enkelt å kontrollere fjærstivheten slik at den kan tilpasses bussens last.

Fjæringssystemet har til hensikt å isolere karosseriet fra veibanens ujevnheter. Et normalt ”passivt” fjæringssystem vil bestå av et fleksibelt fjærelement som forbinder hjulene til karosseriet. Siden fjærelementet og karosseriet tilsammen danner et selvsvingende system med en bestemt egenfrekvens, kreves det et friksjonselement for å forhindre at kjøretøyet begynner å gynge hemningsløst. Dette er støtdemperens oppgave. 

Fjærelementet kan bestå av fjærblad som bøyes (bladfjærer), en spiral som trykkes sammen (spiralfjærer), en stålstang som vris (torsjonsfjærer) eller en lukket beholder med luft der et stempel presser sammen luften omtrent som en tett sykkelpumpe (luftfjær). Alle elementene har tilnærmet samme fjæringskarakteristikk: Motkraften er proporsjonal sammenpressingen. Fjæringsmessig er det ingen prinsipiell forskjell.

Men fjæringssystemet må dimensjoneres for maksimal last. Dette bestemmer fjærstivheten. Ved redusert last får vi en stadig stivere fjæring fordi påvirkningen fra den massen som skal fjæres (karosseriet) blir mindre. I et enkelt system som ikke kompenserer for last kan vi få til myk fjæring ved full last, men ikke ved tom buss. Med luftfjæring har vi mulighet til å korrigere for dette og endre fjærkaften avhengig av lasten ved f.eks. å endre sylinderens volum eller endre lufttrykket. Dermed kan vi oppnå en fjæring som er like myk både ved tom buss som med full buss. Der ligger forskjellen mellom luftfjærer og stålfjærer som gir at luftfjæring oppfattes mykere! 

Sannsynligvis vil neste generasjons fjæringssystemer vil være ”aktive”. Fjærelementene vil være erstattet av armer som ved hjelp av påtrykte krefter sørger for å holde karosseriet mest mulig jevnt og horisontalt uavhengig av hjulenes bevegelser. Det krever imidlertid styringssystemer (og tilhørende mekanikk) som kan reagere lynraskt.