| I forbindelse med den usedvanlig snørike
november måned både i Norge og Sverige har det vært en rekke problemer med
leddbusser på glattføret. Selv om det ikke har vært rapportert
personskader av betydning, har det vært trafikkinnstillinger,
utførkjøringer og problemer med manglende fremkommelighet. I Oslo har
pressen gjort et stort nummer av at Sporveisbussene ikke har vært
tilstrekkelig forberedt for vinteren, og det har kommet for en dag at
lavgulvsbusser gir lite plass for kjettinger i hjulbuene.
|
 Bilde fra Aftonbladet, Sverige |
| La oss se litt på årsakene til
at leddbusser lett får problemer på glatt føre. En vanlig solobuss med
hekkmotor har lett for å komme seg frem på glatt føre fordi
adhesjonsvekten over drivhjulene er stor. Med rundt 70% av tomvekten på
drivhjulene får vi samme effekt som gjorde at de gamle boblene var
legendariske for sin evne til å komme seg frem - og da særlig oppoverbakke
- på glattføre. I moderat hastighet bet de seg også godt fast i svinger,
men slapp først taket kunne det gå fort rundt. Nedoverbakke kunne
bremseeffekten bli for lav på grunn av den lave belastningen på
forakselen. Slik er det også med en toakslet hekkmotordrevet buss - i
tillegg gjør selve vekten og hjulstørrelsen i seg selv at den graver seg
relativt bedre fast på underlaget enn en VW Boble.
En leddbuss, derimot, har en vektfordeling på bakaksel - midtaksel - foraksel på ca. 40-30-30%. Det gir omtrent halve adhesjonsvekten over drivhjulene bakerst i forhold til solobuss og en midtaksel som veldig lett vil slippe taket i svinger. Dette rettes normalt enkelt opp, men om bakvognen slipper taket blir ting fort mer komplisert med rattkorreksjon i motsatt retning av det "normale" og ingen umiddelbar ryggmargsfølelse som oppdager at bakvognen sklir ut. I tillegg vil det at bussen drives fra bakhjulene kunne forsterke midtakselens bevegelse sideveis, særlig om forhjulene møter større rullemotstand. Hva med kjettinger? Det normale er kjettinger bak for å gi bedre fremkommelighet. Men det løser jo ikke problemene med midtvognssladden, det vil snarere forsterke det. En leddbuss trenger derfor 5 kjettinger - drivhjulene, midtakslene og en styrekjetting foran. Gud hjelpe meg - dette blir jo rene Stein Rivertons "Jernvognen". Skadene på veibanen kommer til å bli rimelig store. Derfor er løsningen: Brøyting så fort som mulig og salting i forkant. Dette er også "kontrakten" Sporveisbussene har med Oslo kommune for at bussene skal kunne kjøre på miljøvennlige piggfrie dekk*. Denne "kontrakten" overholder ikke de lokale veimyndigheter. |
|
