Opp

Rundt rattet

Sist oppdatert 16.10.06

Bussenes instrumentbord og miljøet rundt førerplassen er temaet for denne siden.

Bussførerens hjelpemidler:

Noe overlesset kan jo dette instrumentbordet fra en av Sporveisbussenes NG313 virke. Stacket oppe på standardbrettet er Triveco kjørecomputer (fases ut), Itel kjørecomputer med GPS (fases inn), drivstoffsmåler og dørmonitor. Ikke rart det skrangler og knirker. Montro hvorfor ikke flere bussfabrikanter forbereder for integrering av alt dette i instrumentbordet?

Noen førere har lagt seg til uvanen at de skal sitte like lavt som i en gammel Opel Kadett med bøtteseter. De mister utsynet på grunn av tilleggs-instrumenteringen.

Kjørecomputer

De nyeste MAN-bussene til AS Sporveisbussene er alle utstyrt med en Triveco kjørecomputer. Den er basert på en liten innebygget industri-PC som kommuniserer med omverdenen.

 

Føreren legger inn et såkalt vognløp som identifiserer det ruteopplegget bussen skal følge. Så snart føreren kvitterer for at bussen er i riktig startposisjon vil automatisk skilting, sekundering av rutetider og automatisk opprop av holdeplasser aktiveres. Til skiltkassene kommuniseres over en RS485-buss. Trivecoen er et ypperlig hjelpemiddel og avlaster føreren i stor grad. For nærmere informasjon, se http://www.trivector.se

Monitor

En liten TV-monitor, oftest flatskjerm, brukes på leddbusser for å muliggjøre oversikt i bakerste dør. Når revers kobles inn, kobles monitoren over fra å vise bilde fra dørkamera til å vise bilde fra ryggekamera.

Kommunikasjonsradio

Kommunikasjonsradio mellom bussene og trafikkleder ble innført allerede i min tid som deltidssjåfør i Trondheim Sporvei 1970-73. Det er et åpent samaband slik at alle hører hva alle sier. Det muliggjør utveklsing av informasjon mellom bussene, f.eks. opplysninger om passasjerer som ønsker overgang til annen buss, hjelp og avlastning ved forsinkelser (du kan kjøre forbi neste holdeplass, jeg er rett bak deg og tar passasjerene).

Dørbetjening

Dørbetjening er etterhvert blitt så komplisert at den forsårsaker ofte driftsproblemer. Før var det kun en trykkluftoperert åpne/lukkefunksjon, nå er det inkludert dørbrems (som umuliggjørt å kjøre med åpen dør), fotoceller (for å hindre lukking dersom noen er i døren- og for å telle passasjerer), forsinkelser, egen kanpp for frigjøring av dørene sli at passasjerene kan selv besørge åpning. I Skandinavia sitter dørbetjeningsknappene til venstre for føreren, tysk standard er på høyre side av instrumentbordet. Tyske busser må derfor bygges om.

Billettmaskin Almex F

Denne maskinen brukes av Sporveisbussene. Gammel konstruksjon, den var også i bruk i Trondheim Trafikkselskap helt tilbake på 70-tallet. Solid og problemfri konstruksjon, basert på at bussfører kjøper billettruller. Føreren har med sin maskin fra buss til buss.

Billettmaskin Ascom

Denne maskinen brukes i kollektivtransporten i Østfold. Alle transaksjoner registreres i maskinen og på førerens smartkort som stikkes inn i maskinen ved oppstart. Kontrollerer passasjerenes kort ved hjelp av proximity smartkort-lesing og utsteder billetter på rull. Fører samler inn penger som leveres i etterkant til selskapet. Maskinen står fast montert i bussen.

Eksempler fra noen busser:

 

Mercedes-Benz OC500 2003 med karosseri og instrumentbord fra Lahden Autokoori, Finland.

Mercedes-Benz Integro 2008-modell.
Scania Omniexpress K340 (2008) med karosseri fra finske Lahti.
Volvo B12M 9700 2007-modell:

En nydelig buss å kjøre, men brytermessig er Scania K114/Vest Horisont (se under) best.

Scania K114 med Vest Horisont-karosseri, 2005

Vest's brukerinterface er spesiell, ikke helt intuitiv men fungerer ypperlig med litt praksis. Behagelig ratt, men tungvint å justere. Ypperlig bremseventil, kjøreegenskaper men jeg sliter med kombinasjonen av cruise-kontroll og retardermemory som gjensidig opphever hverandre.

Neoplan Jetliner N221/3 1994

Rattet er minner litt om Citroen gamle en-ekete i designet.

En litt tungkjørt buss med en slitsom bremsepedal.

MAN R08/Lion's Coach 2003

En viss likhet med Lion's City under har dette instrumentbordet på langreisebussen til MAN. Ryddig og ordentlig med rom for litt av hvert til venstre for førereren. Bussen er Nettbuss Østfold AJ60669 som går på E6-expressen.

MAN NL263 2005-modell

Helt ny design på instrumentbordet på nye MAN NL263 (Lion's City). I motsetning til foregående modell er det nå bare rattet og ikke hele instrumentbordet som flytter seg ved justering. Mest spesielt er kanskje den runde velgeren for automatgiret. Dessverre er det store LCD-displayet orientert feil vei så det blir svart om du bruker polariserte solbriller under kjøring.

MAN ÜL 313

Årsmodell 2000

Dette er tysk helbygd såkalt "überlandbuss", på norsk region- eller mellomdistansebuss. Førerplassen er derfor original tysk, med noen verkstedtilpasninger for norske forhold.

Volvo B12M/9700S

Årsmodell 2002

Timekspressens Volvo B12M med 7+1 manuelle gir. Mange knapper og brytere og diverse bankterminal- og billetteringsutstyr. Fin førgerergonomi, men setet kommer ikke høyt nok opp for meg.

Scania CR76,

1967-modell

Enkelt automatgir, N,R og D. Velgeren finnes på samme boks som håndbremsspaken - til venstre for føreren. Hendelen på høyre side av rattet er fordøren.

(Dette er en Scania CR76 1967-modell registrert som F-5008. Den tilhører Niels Zimmermann som kjøpte bussen i Vesterår i Sverige, restaurerte den og malte den i fargene til Drammens Kommunaøe Trikk som i sin tid hadde 10 slike busser. )

Scania BF110, 1968-modell

Dette er Schøyens veteranbussgruppes restaurerte Scania med karosseri fra A.W. Iversen i Lier. Vi ser likheten med CR76'en fra bildet over. Likevel er CR76 en langt mer moderne og lettkjørt buss (luftfjæring, hekkmotor og automatgir).

Büssing Präfekt

1969-modell

Enkelt og greit, to dørbrytere er alt som befinner seg under vinduet på venstre side. Håndbrekket er på instrumentbordet til høyre for rattet. Ingen rattreguering,men hydraulisk fjæret og høyderegulerbar førerstol.

Büssing Präfekt

1968-modell

med såkalt "pinnegir".  Bussen hadde en "halvautomatisk girkasse" der du girer opp ved å vippe pinnen opp og du girer ned ved å vippe pinnen ned. Spaken til høyre for pinnegiret er parkeringsbremsen.

Scania CR113 1993 modell

Litt forvirrende og uryddig ergonomi med brytere og instrumenter i flere konsoller. Noen påstår at denne typen buss gir den beste kjørestilling fordi rattet kan vinkles over et stort område. De fleste norske  bussførere ønsker et mer stående ratt (stor rattvinkel) enn det tyske busser utstyres med. Jo lenger ned førerstolen regusleres, jo større rattvinkel.

MAN NG312 1998-modell

Et dårlig bilde, nytt følger senere. Dette er eldre tysk standard. Rattet kan reguleres ved hjelp av trykkluft, men temmelig begrensete muligheter.

MAN NL263

2003-modell. Se Triveco til venstre på dashbordet og monitor til høyre.

MAN NG313 2002-modell

Dette er tysk standard instrumenbord, og tilsvarende finnes f.eks. på Mercedes-bussene. Dette er min favoritt. Først setter jeg setet høyt opp, så plasserer jeg og vinkler hele instrumentbordet med rattet i best mulig posisjon. Så er det bare å sette seg til rette og nyte turen. MANs displayleverandør har passet på at LCD-displayet er orientert slik at du kan se det med polariserte solbriller.

Mercedes Citaro 2003-modell

Enkelt og funksjonelt i disse Citaro-bussene til Schøyens Bilcentraler. Stort sett samme brukergrensesnitt som MAN NG313. Stoppsignalet blinker på displayet, noe som er usedvanlig tåpelig siden du kan komme til å sjekke i det øyeblikket signalet er slukket. Dessuten er displayet ikke riktig orientert i forhold til polariseringsretningen slik at dersom du bruker polariserte solbriller blir displayet svart.

 

1991 Mercedes med Arna karosseri

Dette er SR42023, en eldre Mercedes OH1625L/63 med karosseri fra Arna i Bergen. Ingen tysk standard-layout og delvis uvant å finne frem til knapper og brytere. Ingen høydare!

1988 Volvo B10 R med Arna karosseri

Gammelt men godt. Dette er er førerergonomi laget av og for bussførere, og egentlig langt bedre enn tysk standard. Oversiktlige og store varsellamper for dører og stoppsignal og et ratt med justeringsmuligheter over store områder både oppover og i vinkel. Mangler fullstendig automatikk, men hva så? Det eneste minuset er at innvendig høyttaler aktiveres med fingerbryter og ikke fotpedal.

WM / Worldmaster 1964 Leyland/VBK
Bussen som tilhører Lokaltrafikkhistorisk forening sto parkert på Alnabru-garasjen om kvelden 1. mai 2004, så jeg snek meg inn, prøvesatt førerstolen og tok noen bilder. Skremmede lite utsyn gjennom den høyt plasserte frontruten. Dette virket direkte trafikkfarlig på meg. Büssing Präfekt og Scania CR76 fra samme tidsepoke hadde langt mer utsyn fra førerplassen.
Legg også merket til gearspaken. Her er det pre-select gearing uten clutchpedal. Flytt gearspaken til ønsket gir, slipp gassen og dermed gearer bussen. Om det fungerer bra? Jeg vet ikke, dette var før min tid!
   

 Gå til:Buss som hobbybussbilder2 - bussbilder3 - bussbilder4 -linje 37 - busser i moss