Busser med sving på bakaksel-

en helt annen svinggeometri

Lange busser kan ofte være vanskelige å manøvrere i trange gater. Stort sett kan man si at vanskelighetene øker med akselavstand og totallengde. For å komme seg rundt hjørner må man ofte "låne" plass, det vil si enten låne før svingen ved å legge seg godt ut mot midten, eller ved å låne i etterkant ved å legge seg mot midten i etter svingen. Teknologisk kan manøvrerbarheten økes ved å ledde busser (leddbusser) eller ved å la bakakselen svinge med, slik det ofte er vanlig på boggibusser.

 

Boggibusser med svingende bakaksel er ofte utsatt for skader fordi bussens bakpart kan virke vanskelig å kontrollere. Mens en normal buss dreier om bakerste aksel - som betyr at dersom bussens bakhjul skal følge høyre kant gjennom svingen - må svingingen følge bakhjulets posisjon.

Men dersom bakakselen også svinger, betyr det at dreiepunktet flyttes fremover. Dersom bakaksel og foraksel svinger like mye, blir dreiepunktet liggende midt mellom akslene- som på en trikk. Det gjør at bussens bakende svinger kraftig ut i veibanen, og det krever at bussføreren har full oversikt over hvor bakenden befinner seg. Ikke lett, så lenge sjåføren sitter foran i bussen og ikke bak.


Den svingende bakakselen ligger bak drivakselen, og den konstrueres slik at den svinger akkurat så mye at bussens dreiepunkt blir liggende på drivakselen. Det betyr at overhenget bak må regnes fra drivakselen. På en 15 meter buss kan derfor overhenget komme opp i nærmere 6 meter, nær dobbelt så mye som på en normal 12 meter buss. Bussen svinger på en femøring, men overhenget krever både at man er påpasselig og holder spesielt godt øye på bussens bakende for å unngå skader.
Bildene viser to boggibusser med boggi og  svingende bakaksel. Det er ikke hele boggien, men kun den bakerste akselen som svinger. Øverst AS Sporveisbussenes MAN NL353 (15 m lang), nederst Nettbuss Østfolds Mercedes-Benz Travego (13 m lang).

Sporveisbussene krever egne kurs før fører får slippe løs på denne busstypen som brukes på linjene 25 og 32.

Leddbuss med svingende bakaksel er en interessant variant. Det kombineres med drift på midtre aksel som vi ser i bussen til høyre, en Volvo B10M/Arna 1984. Mens bakvogna ved en normal leddbuss vil ta en innersving i forhold til styrevogna, følger denne varianten med i banen til styrevogna i større grad. Tilsynelatende en stor fordel, for bussen tar mindre plass i f.eks. en rundkjøring.

Men bussens bakre hjørner ligger lenger "ut" i veibanen enn det man forventer, og et av hjørnene kan du ikke se i speilet når du svinger! For å unngå for store overraskelser er derfor bakre overheng gjort ekstremt kort på slike busser. Likevel er hjørnene bak i slike busser normalt fulle av skader.

Så vidt jeg vet er Volvo den eneste som har produsert slike leddbusser, og de gjør det ikke lenger. Det er rett og slett et for dyrt konsept å produsere.

Roy Budmiger har supplert følgende tilleggsopplysninger om leddbuss:

Hei Tore!

Du skriver på din hjemmeside at du ikke kjenner til at andre enn Volvo har hatt sving på bakerste aksel på leddbusser. Ta en titt på denne her, ganske forut sin tid med hekkmotor og kraftoverføring gjennom leddet, samt sving på bakerste aksel, fabrikat Saurer og årstallet er 1954: http://www.tram-museum-archiv.ch/Seiten_Zueribus/MuseumsBus/A201-D.shtml. Legg merke til plasseringen av bakerste hjul, som vel skulle eliminere faren for å dulte borti noe.

Ellers har LTFs 1964-modell leddbuss fra BO-bussene også sving på bakerste aksel. Understellet til henger-delen er levert av tyske Walter Vetter, og jeg mener sving på bakerste hjul var ganske vanlig på tyskproduserte busser. Se f.eks:

http://www.strassenbahnfreunde-mainz.de/galerie/omnibus/gelenkomnibus_91.htm

 

Mvh Roy Budmiger